GPS/POI: 58.0439,7.6057
GPS/UTM: 63996E, 6457518N
Avreisested:

Harkmark kirke

  • BYGGEÅR: 1613
  • FYLKE: Vest-Agder
  • KOMMUNE: Mandal
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Mandal kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 135
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Harkmark kirke ligger i Mandal sokn i Mandal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1613. Kirken har langplan og 135 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: C.A. Christensen (1972-75).

Harkmark kirke

Harkmark kirke er en laftet tømmerkirke, antagelig bygd i 1613. Kirken har langplan, med våpenhus og tårn i vest og sakristi bak koret i øst. Koret, som opprinnelig var smalere og lavere enn skipet, ble i 1845 utvidet, slik at det ble like bredt som skipet. Samtidig ble korskillet fjernet og vinduene utvidet. Kirkerommet fikk også ny himling, og tårnet over våpenhuset ble oppført.

Tømmerveggene i kirkerommet sto antagelig umalt til slutten av 1800-tallet. Da kirken i 1972-75 ble restaurert, under ledelse av C.A. Christensen, ble malingen fjernet fra veggene og de malte draperiene på vestveggen under orgelgalleriet gjenskapt. Opprinnelig har kirkebenkene hatt seter vendt begge veier. De smale setebenkene som vendte bakover var for barn.

Den todelte altertavlen er fra 1651. Altertavlens hovedmotiv er Korsfestelsen, mens bildet på toppstykket forestiller Treenigheten. Bildet viser Gud Faderen med rikseplet, Kristus med korset og Den hellige ånd i form av en due. Treenighetsbildet skal ha blitt malt da Harkmark kirke overtok altertavlen fra Oddernes kirke i 1710, som erstatning for treenighetssymbolet på den tidligere altertavlen i kirken. På altertavlens fotstykke står Paulus ord i Korinterbrevet om nattverden som forener og gir del i Kristi legeme.

Kilder:
Storsletten, Ola: Kirker i Norge 5, Oslo 2008


1600-tallet

Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet.

Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, og mange av disse var solide bygg i stein, var det først og fremst på landsbygda de nye kirkene ble reist. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen, står bare 64 igjen i dag.

De fleste kirkene fra denne perioden ble oppført i tre. Lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen. Gudstjenesteformen endret seg, og forkynnelsen ble viktigere. Dette skapte behov for større rom med mer nærhet til kirkens kor og prekestol. Det ble derfor eksperimentert med nye planformer, som korsplan, Y-plan og 8-kantplan. Mange av de gamle stavkirkene ble dessuten utvidet og fikk korsplan.

Den reformerte kirkens sterkere vektlegging av ordet og forkynnelsen krevde også en ny type innredning. Middelalderens sidealtre forsvant. Prekestolene ble mer fremtredende og rommene fylt av benker. Mange kirker fikk gallerier. Altertavler, døpefonter og prekestoler ble utsmykket med bibelske motiver og ornamenter skåret i dypt relieff. Kongens monogram fikk ofte en sentral plassering, siden han var kirkens overhode.