GPS/POI: 59.9246,10.9848
GPS/UTM: 275621E, 6649818N
Avreisested:

Lørenskog kirke

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Akershus
  • KOMMUNE: Lørenskog
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Lørenskog kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 140
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Lørenskog kirke ligger i Fjellhamar sokn i Nedre Romerike prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har rektangelplan og 140 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: T.Tostrup.

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, nesten kvadratisk kor. Foran inngangen i vest står et klokketårn, som ble bygd til i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret ble oppført i forbindelse med endringer av kirken i 1940- og 50-årene, utført under ledelse av arkitekt Thomas Tostrup.

Kirkeskipet hadde opprinnelig bare ett vindu mot syd, men dette ble på 1860-tallet erstattet med to rundbuete vinduer. I 1947 laget Borgar Hauglid glassmalerier til vinduene, og motivene er apostlene Peter, Andreas, Philip, Jacob, Bartholomeus, Thomas, Paulus og Simon. Prekestolen fra 1658 har vært overmalt flere ganger, men i 1935 ble den restaurert av Finn Krafft. De fire storfeltene har bilder av evangelistene, og under disse er den eldste dekoren synlig. Et eksempel kan sees på sørsiden: En plantekrukke i grått på blågrå bunn.

På skipets østvegg henger en votivtavle fra 1647. I storfeltet er det bilde av Korsfestelsen, etter et kobberstikk av Crispin de Passe. Over korbuen henger et gavlformet toppstykke med Helligåndsduen, som antagelig opprinnelig har vært den øverste delen av votivtavlen. En gotisk eikeskulptur, som forestiller St. Laurentius, er bevart i kirken.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.