GPS/POI: 59.2976,9.2752
GPS/UTM: 174197E, 6587199N
Avreisested:

Romnes kirke

  • BYGGEÅR: 1100
  • FYLKE: Telemark
  • KOMMUNE: Nome
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Nome kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:


Romnes kirke ligger i Holla og Helgen sokn i Øvre Telemark prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: D.Erdman.

Romnes kirke

Romnes kirke, som er bygd mellom 1150 og 1250, er en romansk steinkirke med kvadratisk skip og mindre og lavere kvadratisk kor med halvrund avslutning, apside. Gavlpartiene er i tre, og koret og skipet har saltak. Foran inngangen i vest står et firkantet tårn i tre med pyramidetak. Koret har gjenmurt sørportal, og skipet har bare vestportal. Kirken var i privat eie i familien Aall til 1986.

Kirkerommet har hvitkalkete vegger, og øverst på korveggene er det malte draperier fra senmiddelalderen. Disse ble avdekket i forbindelse med restaureringsarbeider i 1921 og 1966-67, ved henholdsvis Erdmann og Ola Seter. Apsiden og kirkeskipet har flat himling, mens koret har hvelvet trehimling med malte skymotiver. De malte tak- og veggdekorasjonene i våpenhuset er laget av Finn Kraft i 1932. Kirkeskipet har gallerier mot vest og nord.

Den barokke altertavlen har Korsfestelsen som motiv, med Maria og Johannes ved korsets fot. På prekestolens sidefelt ser man Jesus som Salvator Mundi, verdens frelser. Han holder rikseplet i venstre hånd, og den høyre hånden er løftet til velsignelse. I de øvrige feltene er det bilder av de fire evangelistene. Både prekestol og altertavle er fra 1700-tallet.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Fortidsminneforeningens årbøker 1921, 1932 og 1966/67
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.