GPS/POI: 64.0149,11.4941
GPS/UTM: 328675E, 7103389N
Avreisested:

Steinkjer kirke

  • BYGGEÅR: 1965
  • FYLKE: Nord-Trønderlag
  • KOMMUNE: Steinkjer
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Steinkjer kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: 550
  • BYGNINGSGRUPPE: Prostikirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

25.06.2017 - 05.08.2017
mandag - fredag: 13:00-19:00

25.06.2017 - 05.08.2017
lørdag: 12:00-18:00

25.06.2017 - 05.08.2017
søndag: 13:00-18:00


KONTAKTINFORMASJON

  • post@steinkjer.kirken.no
  • E-post: post@steinkjer.kirken.no


Steinkjer kirke ligger i Steinkjer sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1965. Kirken har langplan og 550 sitteplasser.
Arkitekt: Olav Platou.

Steinkjer kirke, som ligger på vestsiden av byens torg, er tegnet av arkitekt Olav S. Platou, og oppført i 1965 i betong og med frittstående klokketårn. Bygningen har basilikapreg, med opphøyd midtrom i hele bygningens lengde, båret oppe av ti søyler på hver side.

Inngangsfronten er stor og kvadratisk og skjuler takformen og kirkerommets tverrsnitt. Den gir assosiasjoner til de gotiske katedralenes vestfront og renessansekirkenes dominerende fronter mot gaten. Inngangsdøren er laget av støpt bronse og kronet med kristusmonogrammet. Etter eldre skikk er det også kongemonogram over inngangsdøren.

Innvendig har kirkerommet vegger av hvitmalt, slemmet tegl, og i himlingen er det trepanel. Gulvet er belagt med teglfliser og marmor. Glassmaleriene i begge ender av det langstrakte kirkeskipet er tegnet av Jacob Weidemann og overført til glass av Annar Millidahl, tre stykker på hver side av inngangsdøren, og to høye og smale som går fra gulv til tak og rammer inn alterpartiet. Fargevalget i glassmaleriene er sterkt preget av blått, som for kunstneren symboliserte den guddommelige kjærligheten. På alteret står et krusifiks i bronse og eik, laget av Sivert Donali, og på veggen over dette har Weidemann malt en fresko i rødfarger. Både prekestol og døpefont er laget av fauskemarmor, og døpefonten er dekorert med en due i Ravennamosaikk, laget av Inger Kvarving.

Kilder:
Dahle, Einar: Kirker i Norge 6, Oslo 2008


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.