GPS/POI: 63.7239,11.2252
GPS/UTM: 313629E, 7071754N
Avreisested:

Alstadhaug kirke, Skogn

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

16.07.2017 - 13.08.2017
Kl.11:00 - 16:00


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkekontoret i Levanger
  • Tlf: 74075280
  • E-post: post@sikirken.no


Alstadhaug kirke, Skogn ligger i Alstadhaug sokn i Sør-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1180. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Alstadhaug kirke er en steinkirke fra ca. 1140-60. Steinhoggerarbeidet har lite dekor, men er av høy kvalitet. Kirken ligger ved en av Norges største gravhauger, Alvishaugen, som er 55 meter i diameter. Stedet var også tingsted før middelalderen og sentrum i Skeynafylket.

Alstadhaug kirke har blitt påbygd flere ganger. Kirken, som på 1100-tallet bare besto av skip og kor, fikk på slutten av 1200-tallet et åttekantet tilbygg øst for koret, som nå rommer alterpartiet. I senmiddelalderen ble det bygd til sakristi på nordsiden av koret, og dåpshuset på vestsiden av skipet er fra 1600-tallet. På samme tid ble det laget støttepilarer på nord- og sydsiden av skipet. To av vinduene i kirken er bevart i opprinnelig størrelse, de øvrige vinduene er utvidet, og det samme gjelder korbuen. Trehvelvet i koret er fra 1600-tallet.

Rundt 1650 fikk kirken nytt interiør i barokk stil, laget av to kjente kirkekunstnere fra Trøndelag, Johan Bilthugger og Johan Kontrafeier. Altertavlen fra denne tiden står fortsatt i koret. I 1946-54 ble kirken restaurert. Da fant man nisjer for sidealtere på hver side av korbuen, og kalkmalerier fra 1200-tallet ble avdekket, med blant annet Kristus som Majestet, og en rekke scener fra Kristi lidelseshistorie. Prekestolen ble rekonstruert i forbindelse med denne restaureringen.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.