GPS/POI: 59.3559,5.2916
GPS/UTM: -50725E, 6619972N
Avreisested:

Avaldsnes kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Sving øst i rundkjøring med tre bautasteiner.


Avaldsnes kirke ligger i Avaldsnes sokn i Karmøy prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1250. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Tårn i 1929: Moestue.

Avaldsnes kirke er en steinkirke bygd i andre halvdel av 1200-tallet. Gravhauger og bautasteiner i området rundt kirken er fra romersk jernalder, og på dette stedet hadde Harald Hårfagre kongsgård. Olav Tryggvason skal ha bygd en trekirke her, men det var antagelig Håkon Håkonsson som bygde den nåværende steinkirken. På kirkegården øst for kirken står landets høyeste bautastein tett ved kirkeveggen. Den er seks og en halv meter høy og kalles ”Jomfru Marias synål”.

Kirken har rektangulært skip med et smalere og forholdsvis langt kor, og et kraftig tårn med lavt pyramidetak i vest. Tårnet er rekonstruert, men har samme grunnflate som det opprinnelige tårnet. De fleste vinduene i kirken har smale spissbuete åpninger. Skipets sydportal er rikt dekorert på en måte som viser tilknytning til bergensgotikken.

Middelalderinventaret i kirken er ikke bevart. Alter, prekestol og benker er tegnet av Eivind Moestue i forbindelse med restaureringen i 1920. Østvinduet i koret består av tre vinduer ved siden av hverandre, et såkalt Treenighetsvindu. Glassmaleriene er laget av Bernhard Greve i 1950.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.