GPS/POI: 67.2824,14.3814
GPS/UTM: 473343E, 7462997N
Avreisested:

Bodø domkirke

  • BYGGEÅR: 1956
  • FYLKE: Nordland
  • KOMMUNE: Bodø
  • BISPEDØMME: Sør-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Bodø kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 890
  • BYGNINGSGRUPPE: Domkirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

01.01.2017 - 31.12.2017
Mandag til fredag 9-15, søndager 10-14

01.06.2017 - 31.08.2017
Mandag til fredag 9-15, lørdager 12-15, søndager 10-15


Åpningstider hverdager 9-15, søndager 10-14 hele året. Juni-august er det i tillegg åpent lørdager 12-15.

KONTAKTINFORMASJON

  • Daglig leder Line E. Aaselid
  • Tlf: 47 65 86 22
  • E-post: la958@kirken.no
  • Sokneprest Kyrre Kolvik
  • Tlf: 915 48 876
  • E-post: kk247@kirken.no
  • Bodø domkirke
  • Tlf: 75 50 03 00
  • E-post: bododomkirke@kirken.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Bodø domkirke har verdens nordligste klokkespill, innviet i desember 2012. Konsertklokkespillet består av 50 klokker og er bygget av Royal Eijsbouts klokkestøperi i Asten, Nederland.

Nytt orgel ble innviet i 2013. Det er ett av Norges største, med 5050 piper fordelt over 95 register. Orgelet er bygget av Herman Eule Orgelbau i Tyskland.


Bodø domkirke ligger i Bodø Domkirke sokn i Bodø Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1956. Kirken har langplan og 890 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.

Bodø domkirke, som ble innviet i 1956, er tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas etter en arkitektkonkurranse i 1947. Kirken er bygd i jernbetong og har en monumental basilikalignende hovedform med frittstående klokketårn. Innvendig er veggene isolert med lettbetong. Koret, som er smalere enn skipet, har tønnehvelvet himling som en forlengelse av himlingen over midtskipet. Ved siden av koret ligger menighetssalen og en kontorfløy.

Arkitektene beskriver bygningen som en søyleløs basilika. En basilika er kjennetegnet ved lave sideskip på hver side av et høyere midtskip, og med søylerader som bærer veggene i midtskipets takoppløft. Takoppløftet i Bodø domkirke er imidlertid en selvbærende konstruksjon uten søyler.

Inventar og utsmykning er av høy kvalitet og preget av umalt oregon-pine og lyse overflater på murverk. Det opprinnelige interiøret er godt bevart, men fargene på noen av veggflatene ble justert ved oppussing i 1994. Koret og Olavskapellet har marmorgulv lagt i mønster. Glassmaleriet i fondveggen over alteret, som forestiller Himmelfarten, er tegnet av Aage Storstein og utført av Borgar Hauglid. I vestfronten av skipet er det et rosevindu hvor nordlyset er brukt som symbol for juleevangeliet. Altertavlen er i forgylt tre, og døpefonten er laget av marmor fra Festvåg. Kristoffer Leirdal har laget skulpturen av Petter Dass på sydfasaden, den seirende Kristus over hovedinngangen, og Jesus på korset over korbjelken, som er omgitt av Tove Thiis Schjetnes skulpturer av Maria og Johannes. De ti knyttete ryene med kristne symboler i koret er laget av Sigrun Berg.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.