GPS/POI: 60.0603,10.1959
GPS/UTM: 232681E, 6667845N
Avreisested:

Bønsnes kirke

  • BYGGEÅR: 1100
  • FYLKE: Buskerud
  • KOMMUNE: Hole
  • BISPEDØMME: Tunsberg
  • FELLESRÅD: Bønsnes kirke v/kirkeverge
  • SITTEPLASSER: 80
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

ÅPEN KIRKE

24.06.2017 - 10.08.2017
12.00-16.00


KONSERTER

Sommerkonserter i Bønsnes kirke 26. juni, 31.juli og 14.august kl 18.00. Inngang kr. 150,-.


Bønsnes kirke ligger i Hole sokn i Ringerike prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har rektangelplan og 80 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Bønsnes kirke er en liten middelaldersk langkirke i stein med et senere tilføyd tretårn foran vestgavlen. Tårnet er antagelig oppført i forbindelse med reparasjoner på tak og mur på 1850-tallet. På 1500- og 1600-tallet forfalt kirken, og det var først etter at den ble satt i stand i 1728, at den ble tatt i bruk igjen. Prokurator Anders Christensen Frøshaug forærte mye av inventaret til kirken.

Kirkerommet ble endret på 1700-tallet. Nye og større vindusåpninger ble laget, og det eneste vinduet som har beholdt sin opprinnelige form er østvinduet. I 1790 fikk interiøret ny dekor. Ole Robart malte skyer i himlingen, på prekestolen og på galleriet. Altertavlen er antagelig fra 1700-tallet, med Korsfestelsen nederst og Nattverden over, omgitt av bladornamenter, søyler og skulpturer. Den timeglassformete døpefonten er antagelig fra 1600-tallet, men oppmalt i 1726.

Prekestolen, som er i barokk stil, ble opprinnelig laget til Gran kirke på slutten av 1600-tallet, men kom til Bønsnes kirke i 1726. Over prekestolen henger prekestolhimlingen fra samme tid. Av middelalderinteriøret er det bevart en madonnaskulptur fra 1200-tallet og et krusifiks fra 1400-tallet.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.