GPS/POI: 61.0472,7.8123
GPS/UTM: 112368E, 6789363N
Avreisested:

Borgund stavkyrkje

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Sogn og Fjordane
  • KOMMUNE: Lærdal
  • BISPEDØMME: Bjørgvin
  • FELLESRÅD: Fortidsminneforeningen
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

ÅPEN KIRKE

01.05.2017 - 30.09.2017
10-17

11.06.2017 - 21.08.2017
08-20


KONTAKTINFORMASJON

  • Omvisning grupper
  • Tlf: 57 66 81 09
  • E-post: borgund@stavechurch.com

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Prisar
Vaksen kr 90
Gruppe (min. 15), pensjonist kr 80
Student/born over 5 år kr 70
Familie kr 220
Fellesbilett med Villakssenteret
(kun grupper) kr 130


Borgund stavkyrkje ligg i Lærdal sokn i Indre Sogn prosti. Ho er bygd i tre og blei oppførd i 1150. Kyrkja har langplan . Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: Chr. Christie (1860-talet).

Borgund stavkyrkje

Borgund stavkyrkje, frå slutten av 1100-talet, er ei av stavkyrkjene i landet som er best tekne vare på. På grunn av den karakteristiske utsjånaden, med tak over tak, sponkledning, svalgang, dragehovud og kross på mønekammane og takryttar med spir, har Borgund vore brukt som førebilete ved andre stavkyrkjerestaureringar. Koret har halvrund avslutning, apside, etter førebilete frå steinkyrkjene i middelalderen. Kyrkja har tre inngangsportalar, og særleg vestportalen er rikt utskoren. Klokkestøpulen utanfor kyrkja er også i stavkonstruksjon.

Kyrkjerommet har stolpebore opphøgd midtrom både over skip og kor. Den berande konstruksjonen med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, har gjeve opphavet til nemninga stavkyrkje. I samband med restaurering på 1870-talet vart tønnekvelv, galleri og inventar og dekor frå etter reformasjonen fjerna. Preikestolen er frå 1500-talet, og altertavla i renessansestil er frå 1654.

Fortidsminneforeininga overtok Borgund stavkyrkje då den nye kyrkja på staden stod ferdig i 1868. I 2003 bygde foreininga besøkssenter med stavkyrkjeutstilling 200 meter frå stavkyrkja, for å ta seg av den store turisttrafikken. Besøkssenteret er teikna av Askim/Lantto Arkitekter AS.

Kjelder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005
www.fortidsminneforeningen.no. Lest: 21.11.11


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.