GPS/POI: 70.6618,23.6757
GPS/UTM: 819680E, 7862565N
Avreisested:

Hammerfest kirke

  • BYGGEÅR: 1961
  • FYLKE: Finnmark
  • KOMMUNE: Hammerfest
  • BISPEDØMME: Nord-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Hammerfest menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 400
  • BYGNINGSGRUPPE: Prostikirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • kirken@hammerfest.kommune.no
  • E-post: kirken@hammerfest.kommune.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

Lunsjkonserter på fredager 12.00-12.30 i perioden april-september. Lunch concerts fridays between 12.00 and 12.30 from april to september


Hammerfest kirke ligger i Hammerfest sokn i Hammerfest prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1961. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Hans Magnus.

Hammerfest kirke, som ble innviet i 1961, er en særpreget langkirke med smalere kor i øst og tårn i vest. Den er oppført i armert betong etter tegninger av arkitekt Hans Magnus, og er preget av modernistisk form og konstruksjon. I kirken finnes både verdifullt inventar fra tidligere kirker, og særpreget inventar fra byggetiden og senere.

Over inngangspartiet i kirkerommet er det et forholdsvis lite orgelgalleri. Galleribrystningene er dekorert av Eva og Knut Arnesen med bemalte trerelieffer av Hammerfests seks kirker gjennom tidene og fem bibelske og kirkehistoriske personer. Jardar Lunde har laget glassmaleriene i skipets sidevinduer og i fondveggen over alteret, hvor bibelske motiver i mange, store ruter er samlet til en komposisjon. Mosaikkbildene over alteret, alterkorset og glassmosaikken med kristogram på alterfronten er laget av samme kunstner.

I en fløy på sydsiden av koret er det kombinert menighetssal og kapell. Altertavlen fra 1623 er et tredelt maleri med Kristus på korset flankert av røverne i midtfeltet, og Maria og Johannes i sidefeltene. Bildet ble renset og konservert av Oscar Bodøgaard i 1963. I kapellet henger også to barokke lysekroner i messing, en fra 1763 og en fra før 1750.

Kilder:
NIKUs kirkeregister
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.