GPS/POI: 69.7287,30.0444
GPS/UTM: 1076605E, 7807092N
Avreisested:

Kirkenes kirke, Sør-Varanger

  • BYGGEÅR: 1959
  • FYLKE: Finnmark
  • KOMMUNE: Sør-Varanger
  • BISPEDØMME: Nord-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Sør-Varanger menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 275
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett 


Kirkenes kirke, Sør-Varanger ligger i Sør-Varanger sokn i Varanger prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1959. Kirken har langplan og 275 sitteplasser.
Arkitekt: Sofus Hougen.

Den gamle hovedkirken i Kirkenes ble bombet i 1944. Deretter tok det 15 år før den nye kirken sto ferdig i 1959. Den er oppført i betong etter tegninger av Sofus Hougen og har basilika form, det vil si at kirkerommet er oppdelt i tre langsgående skip, atskilt av søylerekker og med opphøyd midtrom. Kirketårnet er reist over koret.

Altertavlen, som er laget av Kristoffer Leirdal, består av utskårne figurer som til sammen danner et kors. Over de fire evangelistsymbolene i bunnen av korsformen, ligger Jesusbarnet under Betlehemsstjernen med Kongegavene rundt seg. Hovedmotivet i midten er Korsfestelsen med Maria og Johannes ved korsets fot. Jesus på korset har ikke det lidende uttrykket som kom med gotikken på 1250-tallet; figuren er mer inspirert av den tidligere romanske stilen, som viser en seirende Kristus på korset, med rette armer og løftet blikk. I korsets tverrarmer står apostlene med Den hellige Ånds ildtunger på hodene, og i rekken under står to martyrer innerst, flankert av Barmhjertigheten og Nåden, symbolisert ved den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønn.

Duen på døpefonten og figurene tro, håp og kjærlighet på prekestolen er skåret av Sivert Donali. På sideveggene i skipet henger ti tepper med bibelske motiver og symbolikk. Teppene er knyttet av Fritjof Magnar Stavem i 1983 etter tegninger av Bengt Karlsson og Åse Stavem.

Kilder:
Sør-Varanger hovedkirke. Kirkenes 1862-1984, Sør-Varanger museum, Kirkenes 1984
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.