GPS/POI: 63.0055,7.7219
GPS/UTM: 131999E, 7007064N
Avreisested:

Kvernes stavkirke

  • BYGGEÅR: 1300
  • FYLKE: Møre og Romsdal
  • KOMMUNE: Averøy
  • BISPEDØMME: Møre
  • FELLESRÅD: Fortidsminneforeningen
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

20.06.2017 - 17.08.2017
11-17


EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Prisar
Enkeltbillett kr 50
Gruppe (avt. i opningstida) kr 40
Gruppe (avt. utanom opningstida) kr 50
Student, pensjonist kr 35
Barn under 16 år gratis
Tinging av omvising i sesongen:
tlf. 922 99 438 (Else Marie Bae)
e-post: stavkirkenikvernes@gmail.com


Kvernes stavkirke ligger i Kvernes sokn i Ytre Nordmøre prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1300. Kirken har rektangelplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Det er uvisst hvor gammel Kvernes kirke er, men man antar at den sto ferdig en gang mellom 1300 og 1500. I 1893 ble det bygd en ny kirke vegg i vegg med den gamle. For å hindre at den gamle stavkirken ble revet, samlet Kristiansunds befolkning inn penger, kjøpte kirken og forærte den til Fortidsminneforeningen.

I den lange, rektangulære bygningen er skipet og koret i samme bredde. I vest er det et lite dåpshus, og mot syd er det to våpenhus. Det ene har inngang til skipet og det andre har inngang til koret. På nordsiden er det bygd sakristi. På taket er det en takrytter med løkkuppel, og på syd- og østveggen er det smårutete blyglassvinduer. Lite av dette minner om en typisk stavkirke, det er kun skipet som er opprinnelig. På nordveggen henger en minnetavle som forteller om utbedringsarbeider i 1633. Antagelig var det på denne tiden kirken fikk liggende panel, og i dag er det bare korets østvegg som har stående bruntjæret kledning.

Det er ingen synlig middelalderdekor i kirken. Rommet er preget av 1600-tall. Det lange, lavloftete kirkerommet er dekorert med akantusmaleri i gult og grått på rødmalte vegger og i himlingen. Over koret henger et 1600-talls krusifiks og Kristian VIs monogram. På sørsiden av korskillet står prekestolen fra 1600-tallet, utført i barokk stil. De fint snekrete innelukkete kirkebenkene er fra samme tid. Altertavlen fra 1690 har et alterskap fra senmiddelalderen bygd inn i hovedfeltet.

Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.