GPS/POI: 63.4462,10.4386
GPS/UTM: 272633E, 7043410N
Avreisested:

Lade kirke

  • BYGGEÅR: 1189
  • FYLKE: Sør-Trønderlag
  • KOMMUNE: Trondheim
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Kirkelig fellesråd i Trondheim
  • SITTEPLASSER: 160
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:

BESKRIVELSE

Dette er en tast på hvor informasjonen blir synlig.


Lade kirke ligger i Lade sokn i Nidaros Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. Kirken har langplan og 160 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter.

Lade kirke

Lade kirke er en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.

Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.

Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947

Oppdatert lokal info:


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.