GPS/POI: 61.1349,8.9239
GPS/UTM: 173089E, 6793011N
Avreisested:

Lomen stavkirke

  • BYGGEÅR: 1180
  • FYLKE: Oppland
  • KOMMUNE: Vestre Slidre
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Vestre Slidre kyrkjeleg fellesråd
  • SITTEPLASSER: 150
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  ParkeringParkering 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

18.07.2017 - 17.08.2017
11-17(torsdag-søndag)

18.08.2017 - 20.08.2017
11-21 (alle dager)


EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Inngangspris (inkl. guiding- NB kun kontant):
Voksne kr. 60,-
Barn under 15 år gratis
Ingen student-/honnørrabatt.
Grupper f.o.m. 10 personer kr. 40,- per pers.


Lomen stavkirke ligger i Lomen sokn i Valdres prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1180. Kirken har langplan og 150 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Lomen stavkirke

Lomen stavkirke er datert til slutten av 1100-tallet. Kirken har rektangulært skip og mindre, nesten firkantet kor, bratt skifertekket saltak med takvipp nederst, og over skipets møne sitter en liten takrytter. Ved inngangen i vest er det to rikt utskårne, rundbuete portaler med dyrehoder og rankemotiv.

I 1749 ble kirken utvidet. Innvendig ser man de fire hjørnestolpene som markerer bygningens tidligere ytterhjørner, samt stavverket til det opprinnelige, opphøyde midtrommet, med tre stolpepar i lengden og to i bredden. Denne bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. I forbindelse med utvidelsen av kirken ble taket forlenget ut til de nye ytterveggene, slik at man utenfra ikke kan se den opprinnelige formen med opphøyd midtrom.

Interiøret er preget av ombygginger mellom 1750 og 1850. Altertavlen er laget i 1780-årene og er signert Knud Andersen Syfte fra Vang. Bildemotivene er Nattverden, Korsfestelsen, evangelistene og Moses og Aron. På alteret står en avstøpning av hodet til en madonnafigur fra 1200-tallet, som i dag befinner seg på Valdres folkemuseum.

Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.