GPS/POI: 63.4270,10.3967
GPS/UTM: 270393E, 7041425N
Avreisested:

Nidaros domkirke

  • BYGGEÅR: 1070
  • FYLKE: Sør-Trønderlag
  • KOMMUNE: Trondheim
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider
  • SITTEPLASSER: 1850
  • BYGNINGSGRUPPE: Domkirke
  • FASILITETER:
    Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

EKSTERNE LENKER



Nidaros domkirke ligger i Nidaros domkirke og Vår Frue sokn i Nidaros Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1070. Kirken har langplan og 1850 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

(NIKU:) Nidaros domkirke, eller Nidarosdomen, fra 1150-1300 er Norges største og viktigste kirkebygg. Den er, med sin størrelse og konstruksjon med gotiske strebebuer, den enste virkelige katedralen i Norge. Den har en rik historie fra middelalderen som erkebiskopkirke, kongelig gravkirke og ikke minst St. Olavs hvilested. I følge Grunnloven av 1814 skal Norges regenter krones her.

Nidarosdomen er bygd etappevis over en lang periode. Katedralen har midtskip med sideskip og tverrskip, og en oktogon, et åttekantet kor, mot øst. Oktogonen, er den best bevarte middelalderske delen av Nidarosdomen. Kapittelhuset ligger som et frittstående tilbygg på nordsiden av koret. Kirken har midttårn, og vestfronten har to tårn. Nidarosdomen har gjennomgått fem store branner, flere ombygginger og en lang gjenoppbyggingsfase som startet i 1869 og endte i 1983. Målet med restaureringen var å tilbakeføre kirken til slik den var på slutten av 1200-tallet. Gjenreisningen av kirken ble sett som en stor nasjonal oppgave på 1800-tallet.

Kirken har tallrike steinskulpturer og rike ornamenter. De store skulpturene på vestfronten er nyskapninger fra 1900-tallet. Gustav Vigeland er en av mange kunstnere som ble tilknyttet restaureringen, og glassmaleriene er laget av Gabriel Kielland og Oddmund Kristiansen.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.