GPS/POI: 61.8896,11.0787
GPS/UTM: 293960E, 6868102N
Avreisested:

Øvre Rendal kirke

  • BYGGEÅR: 1759
  • FYLKE: Hedmark
  • KOMMUNE: Rendalen
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Rendalen kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 280
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • Liv Tone Trøen
  • Tlf: 41627971
  • E-post: kirkevergen.rendalen@fjellnett.no

EKSTERNE LENKER



Øvre Rendal kirke ligger i Øvre Rendal sokn i Nord-Østerdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1759. Kirken har korsplan og 280 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: ukjent.

Øvre Rendal kirke fra 1761 er en laftet korskirke med tårn over inngangspartiet. Kirken ble utvendig panelt i 1881, og i 1900 ble det lagt skifertak. I 1919-22 ble interiøret restaurert ved arkitekt Carl Berner.

Interiøret er godt bevart etter restaureringen i 1922, da det blant annet ble satt inn nye kirkebenker. Skymalingen i himlingene over kor og skip og rankedekoren i himlingene under galleriene er antagelig fra samme tid. De bibelske scenene i fyllingene på galleribrystningene både mot syd, vest og nord er malt i 1759.

Altertavlen fra 1680 har toppstykke og vingepartier i bruskbarokk stil og fire utskårne evangelistfigurer. Hovedbildet viser Kongenes tilbedelse, og øverste midtbilde er en kalvariegruppe, det vil si Jesus på korset og Maria og Johannes ved korsets fot. I tillegg er det fire bilder med gammeltestamentlige scener. På alteret står et lite alterkors fra middelalderen, men Kristusfiguren mangler. Altertavlen er flankert av to obelisker som tidligere har vært en del av det opprinnelige korskillet.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1700-tallet

Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.

Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.

Bergverkindustrien finansierte flere praktfulle barokkirker, som Røros (1740) og Kongsberg kirker (1761). Disse ble enkelte steder normgivende for de mindre, lokale kirkene. Konfirmasjon og kirketvang ble innført, og flest mulig måtte ha plass på gudstjenesten. Interiørene var gjerne overdådige og preget av tidens reformerte idealer, med prekestolen plassert rett over alteret for at flest mulig skulle kunne se og høre prestens budskap. Kirkerommene avspeiler et hierarkisk og rigid samfunn der alle har sin faste plass etter rang, verdighet og økonomisk makt.

Flere av de større bykirkene ble tegnet av utenlandske arkitekter etter fremmede forbilder. Det samme gjaldt også treskjærere og malere. Impulsene ble raskt plukket opp og videretolket av lokale kunstnere. Ikke minst gjaldt dette den populære akantusen som i folkekunsten gikk over i rosemaling.

Av de 130 1700-tallskirkene som fortsatt står, er over halvparten korsformede tømmerkirker.