GPS/POI: 58.1597,8.0134
GPS/UTM: 89322E, 6467803N
Avreisested:

Oddernes kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering
  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

10.07.2017 - 11.08.2017
Åpent mandag til fredag fra kl 11 til kl 14.


Åpen fra 10. juli til 11. august, mandag - fredag kl 11-14 - ellers etter avtale med kirkekontoret.

KONTAKTINFORMASJON

  • Thor Erling Holte
  • Tlf: 38 19 68 60
  • E-post: Thor.Erling.Holte@Kristiansand.kommune.no
  • Liv Haraldsen
  • Tlf: 38 19 68 69
  • E-post: Liv.Krohn.Haraldsen@Kristiansand.kommune.no

EKSTERNE LENKER

SERVERING

Serverer kaffe og kjeks.

KONSERTER

Orgelkonserter søndager i juli og august (9/7 til 13/8) kl 20.00.

BESKRIVELSE

Vakker middelalderkirke. Populær til vigsler. Runestein i våpenhuset.


Oddernes kirke ligger i Oddernes sokn i Kristiansand Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 395 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Ø. Øyvindsson.

Oddernes kirke, som er en langkirke i stein fra 1100-tallet, står på et av våre eldste dokumenterte kirkesteder. I våpenhuset er det en runestein med to innskrifter fra henholdsvis 900-tallet og 1000-tallet. På runesteinen står det ”Øyvind gjorde denne kirke – Olav den helliges gudsønn – på sin odel(sgård)”. Innskriften viser ikke til kirken som står her i dag, men til den forrige kirken på stedet.

Oddernes kirke er kraftig ombygd og påbygd, men deler av murveggene i kirkeskipet og et smalere rektangulært kor, med halvbueformet tilbygg som avslutning, har blitt stående. Kirkeskipet ble forlenget mot vest på 1630-tallet, og våpenhuset i tre med åttekantet tårn ble tilføyd i 1699. Kirken var nå blitt dobbel så lang. I første halvdel av 1800-tallet fikk kirken sakristi og store vinduer mot syd.

Kirkeinventaret er preget av 1600- og 1700-tallet. Galleriet på sydveggen i skipet har brystning i renessansestil, med 44 felter med bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer, som er avbildninger som symboliserer ulike egenskaper og ideer. I 1788 fikk skip og kor hvelvete himlinger med malte skyer. Altertavlen og prekestolen fra tidlig 1700-tall er i barokk stil med skulpturnisjer, svulmende former og akantus bladdekor. Av utsmykking fra middelalderen er det to innmurte granittmasker over korbuen, og et geometrisk dekorert søylehode over vinduet i apsis.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.