GPS/POI: 59.6040,8.6396
GPS/UTM: 141363E, 6624508N
Avreisested:

Råde kirke

  • BYGGEÅR: 1185
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Råde
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Råde menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 300
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:


Råde kirke ligger i Råde sokn i Vestre Borgesyssel prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1185. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Råde kirke

Råde kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og lavere og smalere kor med apside, som er korets halvrunde avslutning. Rundt 1730 ble det bygd til et gravkapell for familien Lützow på nordsiden av koret. Foran inngangen i vest er det et kraftig klokketårn med våpenhus i tårnfoten. Tårnets gavlpartier er i tre, og i mønekrysset på tårntaket sitter en åttekantet takrytter. Kirken ble omfattende reparert i 1860-62.

På slutten av 1950-tallet ble restaureringsarbeider igangsatt under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Da ble blant annet koråpningen, som ble ombygd fra rundbue til spissbue i 1860-årene, tilbakeført, og galleriene på langveggene ble revet. I dag har kirkerommet orgelgalleri over inngangen i vest, og kirkebenkenes buete vanger er byttet ut med rette. Prekestolen og den åttekantete døpefonten av kleberstein er fra 1960.

Altertavlen, laget i 1638 av Knud Billedsnider fra Moss, ble overmalt både i 1862 og 1918. På 1950-60-tallet ble de opprinnelige fargene avdekket og altertavlen fargerestaurert av konservator Ove Qvale. Bildemotivene i hovedfeltene er Nattverden og Himmelfarten. Mellom søylepar i sidefeltene står Moses og Aron.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Fortidsminneforeningens årbøker 1959-1964
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.