GPS/POI: 59.4109,11.3695
GPS/UTM: 293976E, 6591431N
Avreisested:

Rakkestad kirke

  • BYGGEÅR: 1200
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Rakkestad
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Rakkestad sokneråd
  • SITTEPLASSER: 260
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Rakkestad kirke ligger i Rakkestad sokn i Østre Borgesyssel prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1200. Kirken har langplan og 260 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor. På en akvarell fra 1832, som henger i kirken i dag, ser man en takrytter som nå er borte. Dagens klokketårn foran inngangen i vest ble oppført i forbindelse med ombyggingen av kirken i 1875, som ble gjennomført under ledelse av stadsingeniør G. B. Kielland. På samme tid ble blant annet korbuen og vestportalen utvidet.

Innredningen ble også fornyet, men altertavle, døpefont og prekestol ble beholdt. Et galleri mot nord ble fjernet, og vestgalleriet og benkene ble fornyet. Prekestolen, som er et bilthuggerarbeid i bruskbarokk med evangelistene i sidefeltene, er fra rundt 1700. Døpefonten med himling ble gitt til kirken på samme tid av seks bønder: Amund Sandager, Helge Haraldstad, Niels Stemme, Arne Grimstad, Ole Skiørtorp og Iver Filtveed. Den runde kummen med draperier og blader blir holdt oppe av fire barn. I 1934 ble det overmalte inventaret fargerestaurert av Domenico Erdmann.

Altertavlen ble gitt av fogd Friderich Flyg og Mette Marie Bjørn i 1696. Motivet i storfeltet er Korsfestelsen, og Maria og Johannes står ved korsets fot. Over korset henger et rødt draperi. Toppstykket har bilde av den oppstandne Kristus i skyene, flankert av to allegoriske kvinneskikkelser: Velstanden med overflødighetshorn til venstre og Rettferdigheten med sverd til høyre. Vingestykkene er i utskåren blomsterbarokk, og rundt søylene slynger det seg vinranker.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.