GPS/POI: 64.4935,11.9514
GPS/UTM: 353565E, 7155525N
Avreisested:

Ranem kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

03.07.2017 - 28.07.2017


KONTAKTINFORMASJON

  • Helge Lauvsnes
  • Tlf: 93468669
  • E-post: helge.lauvsnes@kirken.namdal.no

BESKRIVELSE

Brukervennlig for rullestolbrukere.


Ranem kirke ligger i Overhalla sokn i Namdal prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har langplan og 200 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Ranem kirke, som ligger på en flat elveslette ved Namsen i Namdalen, er en middelaldersk langkirke av stein med smalere og lavere kor og takrytter over vestre del av mønet. Kirken er bygget i siste halvdel av 1100-tallet, og veggene i korpartiet har flere steinfigurer fra denne tiden.

Kirkerommet er enskipet med orgelgalleri over inngangen i vest. På hver side av korbuen er det sidealternisjer. Prekestolen, som står foran alternisjen mot syd, er delvis en kopi av den tidligere prekestolen fra 1600-tallet.

Den praktfulle barokke altertavlen fra 1678 ble reddet ut da kirken brant i 1899. Nattverden er midtmotivet på sokkelpartiet, med Bebudelsen til høyre og Jesus i Getsemane til venstre. På midtpartiet er Korsfestelsen hovedmotiv, flankert av figurer av Moses og Aron, og med Adam og Eva på vingestykkene. Over Korsfestelsen er Oppstandelsen, flankert av frittstående figurer av apostlene Johannes og Peter, og Kristi Himmelfart i buefeltet over. Øverst står den seirende Kristus mellom Troen og Håpet.

Kilder:
Groven, Gunnar og Sverre Gustad: Ranem kirke 800 år, Overhalla 1987
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.