GPS/POI: 61.5094,10.1728
GPS/UTM: 243275E, 6829039N
Avreisested:

Ringebu stavkyrkje

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

03.06.2017 - 27.08.2017
10-17.


KONTAKTINFORMASJON

  • Ringebu stavkirke
  • Tlf: 940030047
  • Ringebu kirkekontor
  • Tlf: 612 84350
  • E-post: post@stavechurch.no

EKSTERNE LENKER



Ringebu stavkyrkje ligg i Ringebu sokn i Sør-Gudbrandsdal prosti. Ho er bygd i tre og blei oppførd i 1220. Kyrkja har korsplan og 300 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Ringebu stavkyrkje er ei monumental korsforma kyrkje frå 1200-talet, der det berre er skipet som er bygd i stavkonstruksjon. Kyrkja har hatt tverrskip òg i middelalderen, noko som ikkje mange av dei kjente stavkyrkjene har hatt. På 1630-talet vart kyrkja ombygd. Ho vart forlenga mot aust med nye tverrskip, nytt kor og sakristi, og tårnet og spiret vart også bygd på denne tida.

Ved restaureringen av kyrkja, som var ferdig i 1921, vart blant anna himlingen i taket på skipet fjerna, og veggdekorasjonane frå 1700-talet restaurert. I middelalderen hadde kyrkja to portalar. Vestportalen har dei originale vangane med dekor av dyreornamentikk, mens restar av sørportalen er bevart under veggkledningen.

Kyrkjerommet har i hovudsak seint 1600-tals og tidlig 1700-tals fargar og inventar. Altertavla er frå 1680-talet, og er eit av dei tidlegaste eksempla på utskoren akantus bladdekor i Gudbrandsdalen. Utskjeringane på preikestolen og Fredrik IVs monogram over korskiljet er antakelig skorne av Lars Jensen Borg rundt 1700-talet. Kyrkja har også bevart noko av sitt middelalderinventar, blant anna eit stort og eit mindre krusifiks frå fyrste halvdel av 1300-talet. I korskiljet står ein middelalderskulptur frå slutten av 1200-talet, som føresteller St. Laurentsius.

Kjelder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.