GPS/POI: 59.1891,11.3443
GPS/UTM: 291193E, 6566831N
Avreisested:

Rokke kirke

  • BYGGEÅR: 1100
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Halden
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Halden kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 120
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:


Rokke kirke ligger i Rokke sokn i Sarpsborg prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 120 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Rokke kirke

Rokke kirke er en middelaldersk langkirke i stein. Det opprinnelige koret var lavere og smalere enn skipet, men i 1886 ble koret revet og kirken forlenget i full bredde med flersidig avslutning. Midt over mønet sitter en takrytter. Før 1886 hadde skipet sydportal, i likhet med koret. I forbindelse med ombyggingen ble denne murt igjen, og kirkeskipet fikk inngangsportal fra vest. Samtidig ble det laget to nye rundbuete vinduer på hver av langsidene.

Interiøret ble omfattende reparert på 1600-tallet, men i 1886 ble alt inventaret, bortsett fra altertavlen og en stor due over døpefonten, fjernet. Det eneste av inventaret fra middelalderen som er bevart er en Olavsstatue og de tre helgenfigurene på altertavlens øvre del.

Altertavlen i bruskbarokk er laget av Lars Ovesen fra Fredrikshald i 1685. Korsfestelsen i storfeltet er flankert av vridde søylepar, og mellom søylene står de fire evangelistene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I toppstykket står Salvator Mundi, verdens frelser, omkranset av middelalderske helgenfigurer. De to kvinnelige helgenene har fått bok i hånden etter reformasjonen. Den mannlige er biskop, men han mangler bispelue og har fått seiersfane i stedet for bispestav, for å forestille Kristus.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.