GPS/POI: 63.8751,11.2681
GPS/UTM: 316729E, 7088462N
Avreisested:

Sakshaug gamle kirke

  • BYGGEÅR: 1184
  • FYLKE: Nord-Trønderlag
  • KOMMUNE: Inderøy
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Fortidsminneforeningen
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:

ÅPEN KIRKE

04.06.2017 - 27.08.2017
Åpne kirker søndager i juni, juli og august fra kl 13.00-16.00 med verter tilstede.


KONTAKTINFORMASJON

  • Aud Karin Holmern
  • Tlf: 922 96 950
  • E-post: aud.karin.holmern@ntebb.no

EKSTERNE LENKER



Sakshaug gamle kirke ligger i Inderøy sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1184. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Sakshaug gamle kirke

Sakshaug kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært kor og kvadratisk, rett avsluttet kor. Kirken er viet til St. Peter, og i følge en inskripsjon er den bygd i 1184. Opprinnelig har det stått et klokketårn i vest, som har rast eller blitt revet i middelalderen. På sørsiden av skipet er det bygd kraftige, utvendige støttemurer for å sikre veggen. Sakristiet på sørsiden av koret er fra senmiddelalderen.

Kirken gikk ut av bruk da den nye kirken på stedet sto ferdig i 1871, og i 1873 ble den gjort til ruin. Alt treverk ble revet og Sakshaug gamle kirke ble overdratt til Fortidsminneforeningen. På 1900-tallet startet restaureringen av kirken. Koret fikk nytt tak i 1910 og skipet i 1926, og i 1931 ble sakristiet restaurert. Kirken ble gjeninnviet i 1958.

Døpefonten og steinalteret med relikviegjemme er fra middelalderen. Prekestolen fra 1646 er skåret av Johan Bilthugger og malt av Johan Kontrafeier. Den barokke altertavlen, med Oppstandelsen og innstiftelsesordene til nattverden, er fra 1692. Både altertavlen og prekestolen har stått i kirken før den gikk ut av bruk i 1871.

Kilder:
Fortidsminneforeningen: Sakshaug gamle kirke. Brosjyre
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 19


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.