GPS/POI: 59.4218,9.2813
GPS/UTM: 175733E, 6600970N
Avreisested:

Sauherad kirke

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Telemark
  • KOMMUNE: Sauherad
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Sauherad og Nes sokneråd
  • SITTEPLASSER: 260
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:


Sauherad kirke ligger i Sauherad og Nes sokn i Øvre Telemark prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har langplan og 260 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Sauherad kirke

Sauherad kirke er bygd mellom 1150 og 1250 og er viet til St. Laurentius. Den har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. På mønet, midt over skipets saltak, sitter en takrytter. I 1781 ble skipet forlenget mot vest. Sørportalene i kor og skip er bevart, men portalen i skipet er noe endret.

I 1830 fikk kirken fikk nytt interiør ved slottsarkitekt Linstow. Kalkmaleriene i kirkerommet ble avdekket og restaurert på 1940- og 50-tallet av Gerhard Gotaas. Veggdekoren i kirkeskipet og store deler av koret er antagelig malt av Lauritz Pettersen rundt 1700, men den malte dekoren på vestveggen i koret, som består av et stort antall demoner, er antagelig malt på midten av 1600-tallet, på samme tid som altertavlen.

Altertavlen i renessansestil er fra 1663 og er sannsynligvis malt av samme kunstner som også har malt altertavlen i Nes kirke i Sauherad. Begge altertavlene har bildefelt med ordene Sursum og Musica, som betyr «opphøy musikken». I Sauherad kirke er altertavlens bildeprogram hentet fra Johannes Åpenbaring, og motivene ble bestemt av presten Paulus Olai.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Holtestaul, Torbjørg: Apokalypse i Sauherad kirke. Masteroppgave, UiO 2011
Muri, Sigurd: Norske kyrkjer, Det norske samlaget 1971
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.