GPS/POI: 61.0904,8.9800
GPS/UTM: 175645E, 6787791N
Avreisested:

Slidredomen

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

18.06.2017 - 20.08.2017
Torsdag -søndag 11.00-17.00


Kirken holdes åpen av pensjonistlaget. De er ikke guider, men sitter vakt og deler ut brosjyrer. Det vil ikke koste noe å komme inn, men det blir stående en skål hvor besøkende kan gi en gave til kirka.

BESKRIVELSE

Slidredomen er den gamle hovedkirken i Valdres, fra slutten av 1100-tallet i romansk rundbuestil. Kirken har en hoveddør mot sør og en annen dør mot nord i skipet. det er også en sørdør i koret.
Mariakirken i Slidre blir nevnt skriftlig første gang i et pavebrev i 1264. i kirken står også "Maria" med runer. På skipets nordmur er et malt våpenskjold fra ca 1330-1350. I dag er dette Vestre Slidres kommunevåpen.
På østveggen i koret er et stort kalkmaleri fra 1400-tallet. Takmaleriet i koret er fra rundet 1250. slidredomen har en unik alterkalk som ennå er i bruk. trolig laget i tiden 1325-1350. En innskrift sier at "Denna kalik gaf slomon biskup i Oslo Slidra Kirkiu".
Nå har kirken fire klokker fra middelalderen i tårnet og to klokker i stopulen (klokketårnet), en av dem er fra middelalderen. Stopulen (klokketårnet) har årstallene 1679 og 1798.


Slidredomen ligg i Slidre sokn i Valdres prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1170. Kyrkja har langplan og 200 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Slidredomen er en steinkirke bygd på 1200-tallet. I middelalderen var dette antagelig hovedkirken for Valdres, men den har aldri vært domkirke, slik navnet kunne tyde på. Kirken er i romansk stil med rektangulært skip og rett avsluttet kor.

Slidredomen er høy, noe som blir understreket av de høye og spisse gavlene. Kirken hadde opprinnelig ingen vestportal, i motsetning til de fleste middelalderkirker. Sydportalen har alltid vært hovedinngangen, og døren her er utstyrt med et fint gotisk smijernsarbeid, der to drager med sammenfiltrete haler danner en ring. Tårnet over skipet ble bygd på 1700-tallet, og samtidig ble vinduene utvidet.

Inventaret er preget av 1700-tallet. Prekestolen og korskillet er fra 1790-tallet og har kraftig og frodig utskåren akantus bladdekor. Monogrammet til Christian VII fyller korbueåpningen, der triumfkrusifikset var plassert i middelalderen. Altertavlen, som er et sent barokkarbeid, står foran kalkmalerier fra tidlig 1400-tall på østveggen i koret. Hovedmotivet er Marias himmelkroning, omkranset av engler og ti apostler. Den høye, tønnehvelvete himlingen i koret har malt dekor fra ca. 1300, der Kristus troner i mandorla, et mandelformet felt, med evangelistsymbolene i hjørnene. På nordveggen er det avdekket et middelaldersk våpenskjold, som blir brukt i Vestre Slidres kommunevåpen. Midt i skipet står en kraftig tømmerpilar fra middelalderen, som nå støtter tårnet fra 1700-tallet.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.