GPS/POI: 64.2441,12.3706
GPS/UTM: 372541E, 7126847N
Avreisested:

Snåsa kirke

  • BYGGEÅR: 1220
  • FYLKE: Nord-Trønderlag
  • KOMMUNE: Snåsa
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Snåsa menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 500
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

ÅPEN KIRKE

20.06.2017 - 18.08.2017
Mandag - fredag 8.00 - 20.30. Lørdag/Søndag 10.00 - 20.30


Åpen kirke fra 10.00 - 20.30 i tidsrommet 20.6 - 19.8

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Snåsa kirke er en vakker middelalderkirke i stein, der den eldste delen er fra 1220. Det er en stor kors-kirke med ca. 500 sitteplasser.


Snåsa kirke ligger i Snåsa sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1220. Kirken har korsplan og 500 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Bergstrøm.

Snåsa kirke er en steinkirke i romansk stil, som man antar er bygget rundt 1200. Kirken ble sterkt ombygget og utvidet til korskirke i nygotisk stil i 1869-70. Før dette hadde kirken ikke vesttårn, slik den har i dag, men takrytter over mønet.

Skipet og koret er stort sett bevart, men vestre del av det opprinnelige skipet ble revet, og korsarmer og nytt skip ble bygget til mot vest. I det gamle koret, som nå er sakristi, er det opprinnelige østvinduet helt bevart og delvis også vinduet mot syd.

Den tredelte barokke altertavlen er fra 1689. Midtmotivene er Nattverden, Korsfestelsen med Maria og Johannes ved korsets fot, Oppstandelsen og Himmelfarten, flankert av Moses og Aron mellom vridde søyler, og Peter og evangelisten Johannes som frittstående figurer. En ørn kroner altertavlen, og det er engler på midtpartiets fløyer.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Rogstad, Kaare Granøyen: Festskrift til Snåsa ved kyrkja sitt 100-års og 750(?) års jubileum, Snåsa 1970


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.