GPS/POI: 59.1279,5.6436
GPS/UTM: -34419E, 6591871N
Avreisested:

Sørbø kyrkje

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Yngve Bjørn Søyland
  • Tlf: 90182239
  • E-post: post@rennesoy.kyrkja.no
  • Leiv Sørbø
  • Tlf: 51723211

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

I middelalderen var dette ett av dei kongelege kapell. Sitteplass til ca. 150 personar.


Sørbø kyrkje ligg i Rennesøy sokn i Tungenes prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1130. Kyrkja har langplan og 150 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Sørbø kyrkje er ei steinkyrkje frå midten av 1100-talet. Frå 1308 vart kyrkja eit av Håkon Magnussons kongelege kapell. Av desse 14 kongelege kapella er det berre tre som framleis står.

Kyrkja er høgreist, med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor. Det opphavlege vesttårnet er no redusert til våpenhus. Vindauge og portalar vart utvida på 1800-talet, men vart under leiing av Håkon Christie tilbakeført på 1960-talet, og fekk dermed på nytt sitt opphavlege romanske uttrykk. Samtidig vart korets slanke, gotiske vindauge gjenskapt, og vindauget i skipets sørvegg fekk firkanta 1600-tals form.

Det er sparsamt med dekor i kyrkja, men ho har eit usedvanlig fint romansk murverk, med jamne vassrette fuger og liggande stein. Middelalderinventaret og snikkararbeida frå renessansen er tapt. Berre steinalteret er originalt. Den gotiske døypefonten av kleberstein er lånt frå nabokyrkja på Hausken.

Kjelder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.