GPS/POI: 60.3939,10.5102
GPS/UTM: 252682E, 6703712N
Avreisested:

St. Petri kirke, Gran (Tingelstad gamle kirke)

  • BYGGEÅR: 1220
  • FYLKE: Oppland
  • KOMMUNE: Gran
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Gran kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:


St. Petri kirke, Gran (Tingelstad gamle kirke) ligger i Gran/Tingelstad sokn i Hadeland og Land prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1220. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Tingelstad gamle kirke

Tingelstad gamle kirke er en middelaldersk steinkirke fra første halvdel av 1200-tallet. Den er forholdsvis liten, men godt synlig på grunn av beliggenheten på en bakketopp på Hadeland. Kirken er trolig bygd som privat kirke, og den er viet til St. Peter. Kirkerommet er rektangulært, med lavere og smalere, rett avsluttet kor. Sakristiet på nordsiden av koret er bygd samtidig med resten av kirkebygget. Kirken har stått så godt som uendret siden rundt 1700. Takspon og tårn er fornyet, men det er ikke installert elektrisitet, og kirken har ikke hatt vedfyring.

På toppen av den åttekantete takrytteren sitter en kopi av den opprinnelige, forgylte vindfløyen fra 1200-tallet. Originalen befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor også de middelalderske alterfrontalene fra kirken bevart. Inventaret fra 1600-tallet er stort sett uendret siden 1699 og i god stand.

Det gotiske triumfkrusifikset, som er plassert i korbuen, er fra 1200-tallet. Prekestolen fra 1579 kan være den eldste bevarte prekestolen i landet. Etter at kirken i 1866 gikk ut av bruk, ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å forrette gudstjeneste her to ganger hver sommer.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.