GPS/POI: 58.9974,10.0346
GPS/UTM: 214870E, 6550362N
Avreisested:

Stavern kirke

  • BYGGEÅR: 1756
  • FYLKE: Vestfold
  • KOMMUNE: Larvik
  • BISPEDØMME: Tunsberg
  • FELLESRÅD: Larvik kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 350
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

ÅPEN KIRKE

21.06.2016 - 12.08.2016
Tirsdag, torsdag og fredag 1000-1330 med forbehold om kirkelige handlinger


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkevergen
  • E-post: kirkevergen@larvik.kirken.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

se www.larvik.kirken.no

BESKRIVELSE

Norges første marinekirke - Fredriksvern kirke. Kirken ble innviet på kongens fødselsdag 31.mars 1756, selv om den ikke var helt ferdig. Ren garnionskirke fram til 1799.


Stavern kirke ligger i Stavern sokn i Larvik prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1756. Kirken har korsplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Kommandør Michael Johan Herbst.

Fredriksvern kirke, som ble innviet i 1756, ble bygget i forbindelse med at orlogsverftet for den dansk-norske marine, Fredriksværn værft, ble etablert i Stavern i 1750. Kirken er oppført i hollandsk tegl og med svaie takflater med glaserte takstein etter tegninger av Michael Johan Herbst. Kirken har korsformet grunnplan. Kirkerommet gjennomgikk relativt store endringer på 1800-tallet, men ble tilbakeført under ledelse av Domenico Erdmann i 1912-14.

Det meste av innredningen i kirkerommet ble laget av snekker Joen Jacobsen fra Skien da kirken var ny. I tre av korsarmene er det gallerier, med orgel over inngangspartiet i øst og en rikt dekorert kongestol fra 1790 sentralt plassert. Gulvet består av vertikale teglstein i fiskebensmønster. Den mørkeblå himlingen er dekorert med metallstjerner som viser nordhimmelens stjernebilder.

Altertavlen, som er fra 1756, er todelt og har rammeverk laget av snekker Jacobsen, mens figurene er skåret av orgelbygger Hartvig Jochum Müller fra København. Alterbildene av Korsfestelsen og Kristi himmelfart er malt av Jacob Lindgaard fra Sandefjord. Glassmaleriene i koret, som er av nyere dato, er laget av Borgar Hauglid i 1960 og forestiller de fire evangelistene.

Kilder:
Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001


1700-tallet

Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.

Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.

Bergverkindustrien finansierte flere praktfulle barokkirker, som Røros (1740) og Kongsberg kirker (1761). Disse ble enkelte steder normgivende for de mindre, lokale kirkene. Konfirmasjon og kirketvang ble innført, og flest mulig måtte ha plass på gudstjenesten. Interiørene var gjerne overdådige og preget av tidens reformerte idealer, med prekestolen plassert rett over alteret for at flest mulig skulle kunne se og høre prestens budskap. Kirkerommene avspeiler et hierarkisk og rigid samfunn der alle har sin faste plass etter rang, verdighet og økonomisk makt.

Flere av de større bykirkene ble tegnet av utenlandske arkitekter etter fremmede forbilder. Det samme gjaldt også treskjærere og malere. Impulsene ble raskt plukket opp og videretolket av lokale kunstnere. Ikke minst gjaldt dette den populære akantusen som i folkekunsten gikk over i rosemaling.

Av de 130 1700-tallskirkene som fortsatt står, er over halvparten korsformede tømmerkirker.