GPS/POI: 59.8958,10.4793
GPS/UTM: 247181E, 6648437N
Avreisested:

Tanum kirke, Bærum

ÅPEN KIRKE

03.07.2017 - 06.08.2017
Mandag til torsdag 17-20, søndag 13-17


Der er mulig å gjøre avtale om omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • post@tanum-menighet.no
  • E-post: post@tanum-menighet.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

Kirken kan leies til mindre konserter. Leietaker må selv ha med lydanlegg.


Tanum kirke, Bærum ligger i Tanum sokn i Bærum prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 206 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: P.H.Holtermann.

Tanum kirke er en hvit murkirke oppført på 1100-tallet. Kirken er enskipet med galleri og rett avsluttet kor. Over midten av skipets tak er det en firkantet takrytter med åttekantet spir, bygd i 1625 av den kjente ”Christoffer Thornebøger” som også lagde tårn på Enebakk kirke. På midten av 1800-tallet sto kirken i fare for å bli revet, men ble likevel stående, og tidlig på 1900-tallet ble det igangsatt restaurering.

To portaler mot syd er bevart, en i koret og en i skipet. Begge er enkle og rundbuete. Alle vinduene er utvidet på 1600- og 1700-tallet, og på 1700-tallet ble skipet forlenget med åtte meter mot vest. Mye av kirkens inventar fra middelalderen er bevart, blant annet en madonnaskulptur fra ca. 1200 og et romansk krusifiks fra andre halvdel av 1100-tallet, som nå henger i sidealternisjen bak prekestolen. På skipets østvegg er det avdekket rester av kalkmalerier fra 1300-tallet. Altertavlen, som er laget av Frederich Zebal i 1663, er i renessansestil. Den rikt dekorerte prekestolen og døpefonten, begge med himlinger, er laget av Svend Erichsøn Svanneberg i 1723.

Tanum kirkes sterke tilknytning til Bærums verk og verkseierfamilien Krefting har satt sitt preg på kirken. Til sammen hviler førti medlemmer av denne familien i de to gravkamrene i tilknytning til kirken. Det er flere store gravhauger fra eldre jernalder i nærheten av kirken.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.