GPS/POI: 59.0241,9.9697
GPS/UTM: 211375E, 6553612N
Avreisested:

Tanum kirke, Brunlanes

  • BYGGEÅR: 1100
  • FYLKE: Vestfold
  • KOMMUNE: Larvik
  • BISPEDØMME: Tunsberg
  • FELLESRÅD: Larvik kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 240
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkevergen
  • E-post: kirkevergen@larvik.kirken.no

EKSTERNE LENKER



Tanum kirke, Brunlanes ligger i Tanum sokn i Larvik prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 240 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Tanum kirke er en forholdsvis stor middelaldersk steinkirke, utvendig og innvendig pusset og med synlige hugne kvaderstein i hjørnene. Kirken har rektangulært skip og smalere og tilnærmet kvadratisk kor med apside, et halvrundt tilbygg med halvkuppelhvelvet tak. Takverket i kirken er av nyere dato.

Murene i skipet er bygd som kistemur, med en indre kjerne av jord og stein og vanger av huggen stein. Tårnet i vest er i bindingsverk og av nyere dato, bygget i 1850. Kirken har opprinnelig hatt færre og mindre vinduer. I 1910-11 ble kirken istandsatt og delvis restaurert etter arkitekt Haldor Larsen Børves planer. Da ble blant annet kvadersteinen rundt portalene og i hjørnene avdekket.

Altertavlen, som har vært endret flere ganger, fikk sin nåværende form i 1969, da man valgte å tilbakeføre den til barokkformen fra 1685. Tavlen består av et kvadratisk storfelt omgitt av utskåren bruskornamentikk. Hovedmotivet er Nattverden, med små bildefelt av Korsfestelsen og Oppstandelsen i de øvre hjørnene. Under bildene og på altertavlens fotstykke er det tekstfelt. De to glassmaleriene i kirken er laget av Per Vigeland i 1923, under veiledning av faren Emmanuel Vigeland. Døpefonten er fra 1200-tallet, mens prekestolen i renessansestil kan være fra 1700-tallet.

Kilder:
Elster, Elisabeth og Ola Storsletten: Tanum kirke, i Norske minnesmerker Norges kirker: Vestfold, Oslo 1990
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.