GPS/POI: 63.3615,10.4054
GPS/UTM: 270303E, 7034102N
Avreisested:

Tiller kirke

  • BYGGEÅR: 1901
  • FYLKE: Sør-Trønderlag
  • KOMMUNE: Trondheim
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Kirkelig fellesråd i Trondheim
  • SITTEPLASSER: 200
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

ÅPEN KIRKE

21.06.2017 - 16.08.2017
Onsdager 11-14


BESKRIVELSE

Et fint sted å ta en liten pause på en gåtur. Kirken kan også benyttes for en stille stund i kirkerommet, for å tenne et lys eller for bønn og meditasjon. En av våre ansatte er til stede. Kaffe og te serveres i dåpssakristiet og her kan du mulig treffe andre og slå av en prat. Velkommen innom!


Tiller kirke ligger i Tiller sokn i Heimdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har langplan og 200 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Johan Kunig.


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.