GPS/POI: 62.9119,8.1817
GPS/UTM: 154074E, 6994126N
Avreisested:

Tingvoll kyrkje

KONTAKTINFORMASJON

  • post@kirken.tingvoll.no
  • E-post: post@kirken.tingvoll.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Tingvoll kirke ligger høyreist og mektig ved fjorden. Steinkirken i romansk og gotisk stil ble bygd for over 800 år siden som fylkeskirke. Runesteinen i korveggen vitner om at Gunnar ”gjorde dette huset”. I veggene er det et omfattende gangsystem, muligens til liturgisk bruk, enestående for kirkebygg i Norden. En balkong utvendig høyt oppe på korveggen gjør også kirken spesiell. Interiøret er rikt. Prekestolen er fra senrenessanse (ca 1660) med figurer i særpreget spansk barokk. Altertavle og et stort epitafium er skåret i barokk. Andre stilarter og perioder er også representert. I kirkeskipet fins kalkmalerier fra middelalderen og våpenhuset har innvendig barokkdekor. I våpenhuset fins en gravstein fra middelalderen, og på gravstedet fins det flere monumenter med spesielle innskrifter og utsmykking. Kirketunet er valgt til kommunens tusenårssted, som et tegn på at området har vært et viktig samlingssted gjennom lange tider. Sommerkonserter holdes noen lørdager kl. 17.
Kirken står åpen om sommeren i vanlig arbeidstid. Omvisning kan avtales. (tlf. 71 53 01 23).


Tingvoll kyrkje ligg i Tingvoll sokn i Indre Nordmøre prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1200. Kyrkja har langplan og 430 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: Gunnar.

Tingvoll kirke er en romansk steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Den var hovedkirke for sitt område og større enn gjennomsnittet. Kirken ble modernisert i 1878 og restaurert i 1928-29, men den har beholdt sitt opprinnelige hovedpreg.

Kirken har rektangulært skip og lavere, nesten kvadratisk kor med vinduer i tre høyder i østgavlen. I kortaket er det tønnehvelv av tre fra middelalderen, bemalt med stjerner og måner. På veggene er det bevart rester av kalkmalerier fra senmiddelalderen. Takverket er åpent og korbuen er uvanlig høy. På 1600-tallet fikk kirken våpenhus, tårn og sakristi, som senere ble fornyet.

Interiøret fikk sin nåværende form ved restaureringen i 1928-29, men har ulike elementer som er tilført gjennom 800 år. Fra middelalderen er det bevart to små madonnaskulpturer og to evangelister, opprinnelig fra prosesjonsstaver. På 1600-tallet ble det meste av det katolske inventaret skiftet ut. Prekestolen i senrenessanse stil er fra 1632. I 1660 forærte pastor Hans Tausan en barokk altertavle til kirken. Den er delt i fem nivåer og har ca. 30 utskårne figurer i tillegg til maleriene. Tausan ga også et epitafium, eller minnetavle, og en liten korsfestelsesgruppe til kirken, samt bildene av de elleve apostlene på vestgalleriet.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.