GPS/POI: 62.4150,10.9941
GPS/UTM: 293139E, 6926831N
Avreisested:

Tolga kirke

KONTAKTINFORMASJON

  • kirkekontoret@tolga.kommune.no
  • E-post: kirkekontoret@tolga.kommune.no


Tolga kirke ligger i Tolga sokn i Nord-Østerdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1840. Kirken har åttekantplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Rasmus S..Aspaas/John Eriksen Berg.

Tolga kirke fra 1840 er en laftet og utvendig panelt åttekantkirke i typiske 1700-tallsformer, tydelig inspirert av Røros kirke, men med takrytter over midten. Den ligger på et platå i dalsiden, og har antagelig vært hvitmalt siden 1864. Kirken ble bygget av John Eriksen Berg etter tegninger av Rasmus Svendsen Aspaas.

I Tolga kirke er det prekestolalter, med prekestolen høyt på korveggen over alteret og alterbildet. Fra 1960 er det i tillegg plassert en prekestol på gulvplan til høyre i koret. Kirkerommet har gallerier i to etasjer både i koret og langs syd- og nordveggen. Over inngangspartiet i vest er det orgelgalleri. Orgelprospektet, som er laget av August Nilsen i 1880, kom fra Hamar domkirke til Tolga i 1925. Døpefonten fra 1705 ble restaurert av Egil Storbekken og tatt i bruk i 1958. Lesepulten, som er en dreiet stolpe på tre føtter, er fra 1700-tallet. Kirkens interiør ble fargerestaurert i 1962-65, samtidig som veggene ble avlutet.

Alterbildet, som er malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene, viser er en kalvariegruppe, det vil si Jesus på korset og Maria og Johannes ved korsets fot. Til høyre i koret henger et bilde av Nattverden som er malt av Peter Lilje i 1660-årene.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.