GPS/POI: 70.0762,29.7509
GPS/UTM: 1056212E, 7842107N
Avreisested:

Vadsø kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

01.01.1958 - 31.12.2024
08.30 - 14.00


Året rundt fra klokken 08.30 til ca. klokken 14.00 i ukedagene.

KONTAKTINFORMASJON

  • Michael Møller-Davidsen
  • Tlf: 78 94 29 80
  • E-post: menighetskontoret@vadso.kommune.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Vadsø kirke er en langkirke fra 1958 i Vadsø kommune, Finnmark fylke. Den ble oppført i perioden 1954–1958 og innviet 30. mars 1958. Arkitekt for kirken var Magnus Poulsson. Byggverket er i betong og har 480 plasser.


Vadsø kirke ligger i Vadsø sokn i Varanger prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1958. Kirken har langplan og 480 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Magnus Poulsson.


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.