GPS/POI: 68.1922,13.9422
GPS/UTM: 456146E, 7564664N
Avreisested:

Valberg kirke

  • BYGGEÅR: 1889
  • FYLKE: Nordland
  • KOMMUNE: Vestvågøy
  • BISPEDØMME: Sør-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Vestvågøy kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 280
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Valberg kirke ligger i Valberg sokn i Lofoten prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1889. Kirken har langplan og 280 sitteplasser.
Arkitekt: K.Guttormsen/Grenstad.

Den første kirken i Valberg ble sannsynligvis bygget ca 1660, og Carl Olufsen var første prest, Kirken har aldri hatt egen prest. Fra 1660 til 1740 delte vi prest med Buksnes. I 1740 vart Borge eige prestegjeld, og Valberg kirke kom under Borge. Asbjørn Bjarne Reknes var første prest som Valberg hadde sammen med Stamsund og Hol (1969 – 1976). Den første kirken sto fram til 1749. Da ble den veltet og knust av et mektig uvær. Det er omtrent ingen opplysninger om hvordan kirken så ut og hvor den lå plassert. Vi vet mer om kirke nr.2, som vi regner med sto ferdig ca 1751.

Da kirken hadde stått i 20 år var biskopen, Erik Gerhard Schytte, på befaring sammen med 8 edsvorne lagrettsmenn. Dette var 14 juli 1770. Fra utskrifta for denne befaring kan vi lese at grunnflata var slik: Våpenhus 6 ganger 6 alen, skip 14 ganger 11 alen, og kor 7 ganger 7 alen. En alen = 0,63 m. Det var ikke tårn eller sakristi. Utvendig var det en solid bordkledning med veggskorer, slik at uvær ikke skulle kunne kaste kirken rundt. Veggene var raudmalte og taket var tekt med doble tjæresmørte bord. Det ble senere montert tårn på mønet over skipet. I 1818 ble også denne kirken revet ned av stormen. Så ble det bygd ny kirke i 1819. (Se kirkesanger Jens Riksheims beskrivelse i Bind 1,side 313). Denne kirken var i bruk til 1888, da en ny kirke ble tatt i bruk. Den gamle kirken ble revet i 1890.

VALBERG KIRKE – DEN NÅVÆRENDE

Valberg kirke ligger som en "JUVEL" omkranset av en mengde naturperler. I sør en snøkvit strand, åpent hav mot Vestfjorden, mange holmer og skjær. Flate frodige jorder mot vest og nord, rabber og lynghauger og kirkegård i øst. Det hele er omkranset av noen av de vakreste av våre mektige Lofotfjell. Stedet kirken ligger på har nok "bedt" om, at skulle det bygges en kirke i Valberg, måtte det bli der den ligger. "Bønnhørt" ble nok "Allmugen" i ca 1660 da den første kirken ble bygget. Nåværende kirkebygg, nr 4 i rekken, ble bygget i 1888 av A.Grenstad, byggesummen var da kr.16.700,-. Kirken er en langkirke, bygget i tre, og hadde 360 sitteplasser. Sitteplassene er en god del redusert pr. dags dato p.g.av at sitteplasser er valgt fjernet og plassen er tatt til andre formål, så som lysglobe, bord til kirkekaffe, piano og div. Det ble i 1951-52 foretatt en nokså omfattende restaurering av kirken. Flytting av prekestol, innsetting av vindu på begge sider av koret for å få mer lys. Et sekskantet glassmaleri i farger, som forestiller Kristi himmelfart, ble montert i koret over altertavlen. Det er også innfelt glassmaleri i døren mellom våpenhuset og kirkeskipet. Nytt orgel fikk kirken i 1954/55. Orgelet hadde 12 stemmer, og kostet kr. 37.000,- ferdig montert. Nåværende orgel , med 354 piper fordelt på 6 stemmer i manual, pluss 1 stemme i pedal, består av 7000 deler, ble innvigd den 1/5-1996, og kom på ca kr.600.000,-. Orgelbygger var Ryde & Berg.

Under restaureringen av Valbergkirken i 1951 ble det funnet et papir, gjemt under gulvet i prekestolen:
"Denne Kjerke er Byget af undertegnede A. Grenstad fra Vefsen Mosjøen i Aaret 1888 hvor den da ble ferdi. 2 af hans sønner hvar med i arbeidet. Det er den 8ende Kjerke som er byget af mig, for uden 7 Andre i standsettelse med støre Reparasjoner. I det hele 15 Kjerker under arbeide i min tidt til dene dato. Nå er jeg 67 Aar gamal i denne maane. A. Grenstad er født i Kløbo paa Garden Grenstad. Valberg Den 24.Mai 1888"


En gjenpart av dette brevet med et vedlegg om det som nå er gjort (1951) er lagt inn på samme sted der dette brevet lå. På alterbordet er det en eske av sølv, med innskrift: En Mulet af skipper John Sørensen Valberg, for fornærmelse mot Religionslærer Irgens 1802. Kirkeklokken har inskripsjon : 1888, støpt af Lars Brunstad. I kirkeskipets midtgang er det foruten en staselig lysekrone for levende lys, også en elektrisk lysekrone. Mellom disse er det en modellbåt av en ottring, med råseil og løfting(hus). Altertavlen fra den forrige kirken, med motivet :"Jesus på korset" er restaurert etter tegning av arkitekt Harald Sund, Oslo – og som er godkjent av riksantikvaren. Tilbygget på tavlen er etter mønster fra tavla i Herøy kirke, som er fra 17 århundre. Det nederste feltet er motivet : "Jesus innstifter Nattverden". Det øverste feltet (toppstykket) markerer "Kristus står opp fra de døde", en svevende Kristus. Tilbygget på sidene av den gamle tavla er :"Moses med stentavlene og Aron. Tårnrommet bak galleriet er utsmykket med bilder av folk og virke fra gammel og nyere tid i Valberg. Glassmaleriet, i vegg bak altertavlen fremstiller kristus som konge. Arbeidet er utført av kunstmaler Hauglid, Oslo. etter oppdrag av arkitekt Harald Sund, og godkjent av HÅLOGALAND STIFTSDIREKSJON, Tromsø, den 12. Juli 1950. Dåpsfat og kanne i messing er laget av blikkenslager J M Gjerp, Namsos. Harald Blomstrand fra Svolvær fikk oppdraget med å utforme og produsere kirkens lysglobe og han hentet inspirasjon til denne fra kirkerommet, noe som gjenspeiler seg i arbeidet, som ble overlevert kirken i år 2000. Trygve Valberg tegnet og utførte arbeidet med kirkens prosesjonskors, dette arbeidet ble utført år 2001. De seks SPYTTBAKKENE som ble funnet i kirkens tårn er datert til henholdsvis midten av 1700 året- og midten av 1800 året, to typer. Videre omtalt i ” Lofotr ” år 2008. Karen Knutsen på Dal sydde nåværende alterduk og den ble overlevert til kirken 03-12- 1995. Messhakel ble sydd og utformet med inspirasjon av kirkens egne innvendige bueganger som noe av dekoren, og ble overlevert menigheten til bruk juleaften 2002. Dette verket er utført av Hansine Knutsen på Dal. I kirkeskipet henger en seilrigget nordlandsbåt, gitt av Kåre Karlsen (Bakjord) Andenes. De tre siste prekestoldukene er under tegning og utførsel ( 2011) av Hansine Knutsen på Dal og skal være ferdig til jul dette året.

Valbergkirken er en egen "opplevelse" i form, farger og utsmykking, utvendig og ikke minst innvendig, noe som enhver besøkende vil merke. I 1989 feiret kirken sin 100 års dag, etter vigselen i 1889.

www.vestvagoy.kirken.no


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.