GPS/POI: 60.6288,6.4168
GPS/UTM: 31280E, 6752117N
Avreisested:

Vangskyrkja

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Olav Trå
  • Tlf: 95262021
  • Hans Soldal
  • Tlf: 56523880
  • E-post: hans.soldal@voss.kyrkja.no

EKSTERNE LENKER



Vangskyrkja ligg i Voss sokn i Hardanger og Voss prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1277. Kyrkja har langplan og 460 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent .

Voss kyrkje er ei långkyrkje av stein med smalare, nesten kvadratisk kor og sakristi på nordsida av koret. Kyrkja er datert til 1271, med bakgrunn i Magnus Lagabøte sitt brev, der han takkar bygdas menn og oppmuntrar dei til vidare innsats med bygging av steinkyrkja. Veggane i kyrkja er i gotisk murverk, innvendig pussa, men upussa utvendig og med hjørne markert med hoggen kleberstein.

Kyrkja gjennomgjekk ei kraftig restaurering leia av Chr. Christie i 1870-åra. Då vart blant anna delar av interiøret overmåla og dei fleste av vindauga utvida. Vindauga fekk derimot tattende si opphavlege form, med omramming av kleberstein, i forbindelse med ei istandsetting som vart sluttført etter andre verdskrig etter Georg Fisher sine planar. Då vart også det resterande interiøret tilbakeført til eit etterreformatorisk uttrykk, ved bruk av eldre, varetekne interiørdelar og dei gamle fargane.

Det einaste som er att av det opphavlege mellomalderinventaret, er alteret av stein. Altertavla er eit tilpassa og ombygd seingotisk altarskåp. Motivet på fotstykket er Jesus i Getsemane. I hovudfeltet er det eit 1600-talsmåleri av Krossfestinga, men bak dette er det restar etter eit eldre bilete av Marias himmelkroning. Preikestolen i snikkarverk i gjennomført renessansestil er antakeleg frå før 1650, og dåpsengelen er frå 1820.

Kjelder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Hoff, Anne Marta: På www.norgeskirker.no NIKU 2009


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.